Slik bygger du lys til et lite nyhetsstudio, steg for steg
En praktisk gjennomgang av nøkkellys, fyllys og bakgrunnslys: hvor lampene settes, hvordan du kontrollerer hudtoner og hva du justerer først når bildet ser flatt ut.
Start med rommet, ikke med lampene
Før du rigger noe lys, bruk ti minutter på selve rommet. Se på takhøyde, vinduer, farger på vegger og hvor kameraet skal stå. Et nyhetsstudio i mørke høstmåneder får lite hjelp av dagslys, men et vindu på siden kan likevel blande kald lysfarge inn i bildet i løpet av dagen. Dekk det til eller planlegg lyset slik at det dominerer.
Tegn en enkel skisse: hvor sitter programlederen, hvor er kameraet, hvor er bakgrunnen. Mål avstanden fra stol til bakvegg. Den avstanden avgjør om du kan lyse bakgrunnen separat, eller om skyggene fra personen faller rett på veggen. Jeg ber alltid kursdeltakerne gjøre dette på papir først, fordi det sparer flere timer med flytting av stativer og kabler.
Sjekk også strømuttakene. Mange små studioer har få sikringer, og tre lamper på én kurs kan gi problemer midt i en prøve. Fordel lastene og merk kablene, så ingen snubler under sending.
- Tegn skisse med person, kamera og bakgrunn
- Mål avstand fra stol til vegg
- Dekk eller kontroller vinduer
- Fordel strøm på flere kurser
Nøkkellyset: det som former ansiktet
Nøkkellyset er hovedlyset, og det setter du først. Plasser det litt til siden for kameraet, rundt 30 til 45 grader, og litt over øyehøyde slik at lyset faller svakt nedover. Da får ansiktet form uten harde skygger under haken. En softbox eller et stort diffust panel gir mykere hud enn en liten, hard lyskilde.
Slå av alt annet lys mens du justerer nøkkellyset. Se på monitoren, ikke på personen. Kameraet ser annerledes enn øyet, og små skygger ved nesen og øynene blir tydelige først på skjermen. Flytt lampen noen centimeter om gangen og vent til du ser forskjellen.
Husk avstand: jo nærmere lampen står, desto mykere og kraftigere blir lyset, men også mer ujevnt utover bordet. For en programleder som beveger seg lite kan du stå nær. For to personer i samtale trenger du et bredere, jevnere felt.
Fyllyset: demp skyggene uten å gjøre bildet flatt
Fyllyset står på motsatt side av nøkkellyset og er svakere. Jobben er å lette på skyggene, ikke å fjerne dem. Et vanlig utgangspunkt er at fyllyset gir omtrent halve lysstyrken til nøkkellyset. Fjerner du skyggene helt, mister ansiktet dybde og studioet ser billig ut.
Du kan dempe en lampe på flere måter: flytt den lenger bort, bruk diffusjon, eller skru ned effekten hvis utstyret tillater det. Et hvitt reflektorkort kan også fungere som fyll uten ekstra strømforbruk, og er et godt triks på små kurs der strøm og plass er begrenset.
Test med en deltaker som har mørk hud og en som har lys hud. Det som ser riktig ut for den ene, kan blåse ut eller drukne den andre. Finn en middelvei i kameraets eksponering og dokumenter innstillingen, så neste økt kan starte der du slapp.
- Fyll ca. halv styrke av nøkkellyset
- Bruk gjerne reflektorkort på små flater
- Test på ulike hudtoner
Bakgrunnslyset: skill personen fra veggen
Bakgrunnslyset, ofte kalt kantlys, står bak og over personen og gir en tynn lyskant rundt skuldre og hår. Det løfter personen ut av bakgrunnen. Uten det kan en mørk jakke smelte sammen med en mørk vegg, særlig i studioer med lite lys i rommet.
Pass på at lampen ikke treffer kameralinsen direkte. Bruk flagg eller sorte klaffer for å styre lyset, og kontroller bildet for blending. Kantlyset skal være svakt nok til å merkes mer enn å sees. Er det det første du legger merke til, er det for sterkt.
Lys i tillegg selve bakgrunnen separat, hvis den har farge eller struktur. Plasser lampene lavt og skrått mot veggen, slik at du får et jevnt felt uten lysflekk bak hodet. En enkel regel er at bakgrunnen skal være litt mørkere enn ansiktet, så blikket går til det som snakkes.
Fargetemperatur og eksponering må stemme overens
Alle lampene på settet skal ha samme fargetemperatur, ellers ser bildet ut som om det er filmet på to forskjellige steder. Velg én verdi, for eksempel 5600 K for dagslys eller 3200 K for varmt kunstlys, og still kameraets hvitbalanse etter det. Bruk et grått eller hvitt kort til å kalibrere, ikke øyemål.
Eksponeringen skal du sette med lyset på plass, ikke før. Bruk zebra eller histogram i kameraet hvis det finnes, og hold hudtonene i riktig område uten at de brenner ut. Sjekk også at ingenting i bildet blir helt svart eller helt hvitt uten at det er ment.
Sett merketape på gulvet der stolen skal stå, og skriv ned verdier for lampeposisjon og effekt. Neste gang studioet skal brukes, trenger du ikke starte på nytt, og flere instruktører kan bygge samme lys.
- Samme fargetemperatur på alle lamper
- Kalibrer med grått kort
- Merk gulvet for stol og stativ
- Skriv ned posisjoner og effekt
Tilpass lyset til live-scene
På en liten konsertscene er reglene de samme, men forholdene er tøffere. Artisten beveger seg, lyset skifter mellom låter, og du har ofte blandet lys fra scenelamper og eget utstyr. Start med å finne ut hvilke lys du kan kontrollere og hvilke som er fast montert.
Prioriter ansiktene. Et enkelt nøkkellys fra front, litt høyt, gjør at kameraene får brukbare bilder selv når scenelyset er rødt eller blått. Avtal med den som styrer scenelyset hvilke farger som er greie, og at det finnes et grunnlys som aldri slås helt av.
Gjør en prøve med alle kameraene. Det som ser bra ut fra ett hold, kan være overeksponert fra et annet. Juster til de matcher, og lagre en trygg grunninnstilling du kan gå tilbake til hvis noe går galt midt i sendingen.
God lysdesign handler om rekkefølge: rommet først, så nøkkellys, fyllys og bakgrunnslys, og til slutt fargetemperatur og eksponering. Gjør én endring av gangen, se på monitoren og skriv ned det du finner. I høstmånedene, når dagslyset forsvinner tidlig, blir dette ekstra viktig. Øv på en enkel setting til du kan bygge den uten å tenke, så er det lettere å improvisere når et live-oppdrag krever det.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og regiHenrik har jobbet med studio- og scenekamera i over ti år, og underviser i kamerabevegelse og regi.
Les også
-
Bak kulissene: slik rigger vi et studio før første prøve
Henrik Solberg tar deg gjennom rekkefølgen vi bruker når kameraer, stativ, monitorer og kabler skal på plass, og hvorfor ryddig rigging sparer tid under sending.
-
Slik planlegger vi en flerkameraproduksjon fra en liten scene
Ola Kristiansen går gjennom verktøyene og arbeidsmåtene vi bruker når kursdeltakerne skal planlegge en konsertsending: kamerakart, signallister, lydlinjer og en enkel prøveplan.
-
Sjekkliste for lysdesign: dette bør du avklare før du melder deg på
En praktisk gjennomgang av spørsmålene du bør stille deg selv om nøkkellys, fyllys og bakgrunnslys i studio og på scene, før du bestemmer deg for modulen.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]