Bak kulissene: slik rigger vi et studio før første prøve

Når vi går inn i et tomt studio på høsten, begynner vi aldri med kameraene. Vi begynner med gulvet. Hvor står programlederbordet, hvor skal gjesten sitte, og hvor må det være fri vei for en kameraoperatør som skal bevege seg under sending? Først når disse tre spørsmålene er besvart, tegner vi opp flaten med teip.

Henrik pleier å si at et studio er et rom der alle skal kunne gå uten å tenke på det. Derfor merker vi kamerapunkter, bordkanter og forbudte soner på gulvet før noe utstyr bæres inn. Kursdeltakerne gjør dette selv, og det tar sjelden mer enn en halv time. Den halvtimen sparer oss for omrigging senere, når tiden er knappere og stemningen blir stressa.

• Mål opp flaten og tegn den på papir først
• Merk kamerapunkter og bordkanter med teip
• Hold én gangsone fri hele veien rundt

Stativet står først, og det står vannrett før kameraet løftes opp. Vi sjekker libellen, låser bena og setter hodet i nøytral stilling. Deretter monteres kamerahuset, og vi balanserer det slik at det blir stående i ro når du slipper håndtaket. Et kamera som siger fremover eller bakover, er et kamera som ikke kan føres rolig.

Mange nybegynnere hopper over balanseringen fordi bildet ser fint ut på monitoren. Problemet viser seg først når du skal panorere sakte over et bord og håndtaket gir etter. Vi lar deltakerne gjøre dette flere ganger på hvert kamera, til hendene kan gjøre det uten at øynene må hjelpe til. Det er kjedelig arbeid, men det er her gode bevegelser starter.

• Libelle og låste bein før kameraet løftes opp
• Balanser kameraet så det blir stående i ro
• Test panorering og tilt før monitor kobles til

Kabler er det første som går galt i et trangt studio, og det siste publikum legger merke til når det går bra. Vi legger alltid hovedtraseene langs veggen eller i en fast kabelrenne, og krysser gulvet bare der det ikke er til å unngå. Der kablene krysser en gangsone, dekkes de med kabelbro og teipes fast i begge ender.

Hver kabel får en merkelapp i begge ender, med kamera- eller kanalnummer. Det virker pedantisk den første dagen. Den tredje dagen, når en kontakt løsner under prøve og noen må finne riktig kabel i et nett av svart gummi, ser alle poenget. Vi lærer også å rulle kabler over og under, slik at de ikke vrir seg og knekker inni.

• Merk begge ender av hver kabel
• Bruk kabelbro over gangsoner
• Rull kabler over og under, aldri rundt albuen

Monitorene plasseres der de kan sees uten å snu hodet mer enn nødvendig. Programlederen trenger en kontrollmonitor i øyehøyde, kameraoperatøren trenger sin egen søker eller skjerm, og regien trenger en rekke bilder som er lette å skille fra hverandre. Vi merker hvert bilde med kameranummer, og vi sjekker at lysstyrken på skjermene er satt likt.

En vanlig feil er å sette monitoren der den fanger lys fra studiolampene. Bildet virker da flatt, og operatøren justerer blenderen feil for å kompensere. Vi flytter heller skjermen eller setter på en liten skygge. Det koster ingenting, men sørger for at alle vurderer bildet ut fra det samme grunnlaget, og det er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom regi og studio.

• Kontrollmonitor i øyehøyde for programleder
• Samme lysstyrke på alle skjermer
• Skjerm mot lysinnfall med enkel skygge

Før noen får stå foran kameraet, går vi en runde med sikkerhet som eneste tema. Er alle stativ stabile, ligger det ingen løse kabler i gangen, og er tunge lamper sikret med wire? Vi går runden i fast rekkefølge, og deltakerne krysser av på en enkel liste. Det er ikke byråkrati, det er en vane som hindrer skader.

Deretter kjører vi en kort prøve uten gjest. Kamerapunktene gås gjennom, monitorbildene sjekkes, og vi tester at signalet går fra studio til regi uten forsinkelse. Ofte oppdager vi noe: en kontakt som sitter dårlig, et stativ som flytter seg på glatt gulv. Det er nettopp derfor prøven finnes. Den er billig, og den tar bort mesteparten av overraskelsene.

• Sikre tunge lamper med wire
• Kryss av sikkerhetslisten i fast rekkefølge
• Kjør prøve uten gjest før den virkelige

Etter noen uker med riggingen kan deltakerne bygge en studioflate fra bunnen uten å lese notatene. De vet hvorfor stativet står først og hvorfor kablene merkes. Enda viktigere: de har sett hvor mye roligere en sending blir når grunnarbeidet er gjort ordentlig, og de begynner å legge merke til rot på andres produksjoner også.

Dette er ikke spesialistkunnskap forbeholdt dem som skal jobbe i store hus. Det samme gjelder på en liten scene under en konsert eller en lokal festival, der tiden er knapp og rommet trangt. Den som kan rigge ryddig, blir ofte den man vil ha med seg neste gang, rett og slett fordi alt fungerer når det skal.