Lydarbeid i høstmørket: mikrofoner, rom og kabler før sesongen tar av

Når mørketiden melder seg i Tromsø, øker aktiviteten. Nyhetsstudioer får lengre sendinger, kulturhus setter opp konserter, og små scener tar imot arrangementer som har ventet siden sommeren. Lydutstyret har ofte stått i bokser og bagasjerom i flere måneder, og det merker du på de første prøvene.

Jeg pleier å bruke en hel økt på å gå systematisk gjennom alt før noe skal i luften. Det er kjedelig arbeid, men det sparer deg for feilene som ellers dukker opp midt i en sending. Fuktighet, temperaturskifte og transport tar mer på kontakter og mikrofonkapsler enn de fleste tror.

Her får du de tingene jeg selv tar for meg i oktober, i den rekkefølgen jeg gjør det. Du trenger ikke dyrt utstyr for å følge dem, bare tid og en rolig stund i rommet.

De fleste lydproblemer jeg har feilsøkt, ble til slutt funnet i en kabel. Ta hver mikrofonkabel og bøy den forsiktig mens du lytter på en kanal med økt forsterkning. Knitring, brum eller små hopp i signalet betyr at kabelen skal repareres eller byttes, ikke brukes én gang til.

Se også på selve kontaktene. Løse hylser, bøyde pinner og belegg av oksid gir ustabil lyd som kommer og går. Spray ikke vilkårlig; tørk av med en tørr klut og bytt det som er slitt. Merk kablene med lengde, slik at du raskt finner riktig kabel på et rigget gulv.

Gjør dette også med strømkabler og skjøteledninger. Kald luft og kondens gir overraskelser, og en jordfeil kan lage brum som ingen mikrofon forklarer.

• Bøy kablene mens du lytter
• Se etter bøyde pinner og løse hylser
• Merk kabler med lengde
• Test skjøteledninger og strøm

En kondensatormikrofon gir deg detaljer, men den plukker også opp ventilasjon, tastatur og romklang. I et nyhetsstudio med harde flater kan en dynamisk mikrofon med tydelig retning gi renere resultat, fordi den hører mindre av rommet rundt programlederen.

På en scene er problemet et annet. Monitorer og trommer lekker inn i alle mikrofoner, og du må velge retningsvirkning og plassering for å holde dem unna. En nyrekarakteristikk eller supernyre gjør ofte jobben, så lenge du husker at baksiden også har følsomhet.

Test alltid med den personen som skal snakke. Stemmer er forskjellige, og en mikrofon som fungerer for én gjest kan lyde tynn for en annen. Avstand på en knyttneve fra munnen gir ofte et godt utgangspunkt.

Om høsten slår varmeanlegg og ventilasjon seg på igjen, og de lager en jevn susing som bare viser seg når du skrur opp forsterkningen. Gå rundt i rommet med hodetelefoner og lytt etter vifter, kjøleskap og lysarmaturer som summer. Slå av det du kan i løpet av sendingen.

Myke flater hjelper. Gardiner, tepper og enkle absorbenter bak programlederen tar toppen av klangen uten å koste mye. På en scene kan du ikke gjøre så mye med salen, men du kan flytte mikrofonene nærmere kilden og bruke porten i miksebordet med måte.

Vindu mot gate gir også trafikkstøy, spesielt ved snøfall når brøytebilene går. Planlegg opptakstidspunkt etter det, hvis du har valget.

• Lytt etter vifter og summing
• Bruk gardiner og tepper som absorbenter
• Flytt mikrofonene nærmere kilden

Sett gain slik at kraftigste passasje lander godt under klipping, med romslig margin. Det er bedre å ha litt lavt nivå som du kan heve, enn et forvrengt signal som aldri blir rent igjen. Bruk gjerne en gjest som snakker høyt som referanse når du justerer.

Under sending er det kommunikasjonen som holder lyden på plass. Avtal med regien hvem som sier fra når en mikrofon skal åpnes eller lukkes, og hold deg til korte, faste uttrykk. Når alle bruker de samme ordene, unngår du at noen åpner feil kanal i det avgjørende øyeblikket.

Ha en reservemikrofon rigget og koblet, ikke bare liggende i vesken. Når en trådløs mikrofon faller ut, har du sekunder, ikke minutter.

Før første prøve går jeg gjennom en kort liste. Strøm og kabler er testet, batterier i trådløse sendere er nye, og frekvensene er sjekket mot andre i lokalet. Jeg lytter på hver kanal alene, så sammen, og ber om en lydprøve fra alle som skal bidra.

Til slutt noterer jeg innstillingene. Neste gang du setter opp samme rigg, sparer det deg for halve jobben, og andre på laget kan overta uten å gjette. Skriv ned plassering, gain og eventuelle filtre i ett dokument.

Gjør rutinen til en vane, og den blir like naturlig som å sjekke kamera og lys. Du merker forskjellen første gang noe går galt og du ikke trenger å lete.

• Test strøm og kabler
• Nye batterier i trådløse sendere
• Lytt på hver kanal alene
• Noter alle innstillinger