Hva «cue» og «tally» betyr når du følger en konsert fra regirommet

Når du kommer inn i et regirom for første gang, hører du mest korte setninger. «Kamera to klar», «ta tre», «cue musikk». Det høres nesten kryptisk ut, men hvert ord har en fast jobb. På kurset bruker vi en liten scene til å øve en flerkameraproduksjon, og der er det to begreper jeg ber deltakerne lære først: cue og tally.

Grunnen er enkel. På en konsert eller en festivalscene er det mange som må handle til samme tid, uten å se hverandre. Regissøren sitter ved monitorene, kameraførerne står ute ved scenekanten, og lydfolk og lysfolk jobber på hver sin kant. Felles språk er det som holder alle på samme side. Jeg underviser i lys, men også jeg må kunne dette, fordi lyset skal følge det som skjer i sendingen.

En cue er et signal om at noe skal skje, eller starte nå. Det kan være at et band skal begynne å spille, at en programleder skal snakke, at en lyssetting skal skiftes, eller at en videosnutt skal rulle. I manuset står hver cue på sin plass, ofte med et nummer, slik at alle vet hvor i rekkefølgen de er.

Regissøren gir som regel to signaler: først en forvarsel, deretter selve kommandoen. «Klar lys fire» betyr at du skal ha hånden på knappen. «Kjør lys fire» betyr at du trykker. Den lille pausen mellom de to er viktig, for den gir deg tid til å puste og slippe å gjette. Vi øver på dette med stoppeklokke, helt til det sitter i kroppen og ingen trenger å gjenta seg.

• Forvarsel først, kommando etterpå
• Hver cue har nummer i manuset
• Bekreft kort, uten å snakke over andre

Tally er det lille lampene på kameraet og på monitoren som viser hvilket kamera som er i sending akkurat nå. Rødt betyr live. Ofte betyr grønt eller gult at kameraet er neste i rekken. For kameraføreren er dette den tydeligste beskjeden som finnes: rødt lys betyr at du ikke skal gjøre brå bevegelser, zoome eller justere skarphet.

Mange nybegynnere overser tallyen fordi de er opptatt av bildet i søkeren. Jeg ber dem trene på å kjenne lyset i øyekroken. Når lampen skifter, vet du at regissøren har klippet, og du kan bruke tiden til å finne neste utsnitt. Et kamera uten tally er nesten som å kjøre bil uten å vite om du har rødt eller grønt foran deg.

Se for deg tre kamera på en liten scene: ett bredt fra salen, ett på vokalisten og ett på gitaristen. Regissøren sier «klar to», og kamera to-føreren finner et rent bilde av vokalisten. Så kommer «ta to», tallyen på kamera to lyser rødt, og sendingen viser vokalisten. Samtidig har lysbordet fått en cue om å løfte frontlyset på det samme sekundet.

Det er her mitt fag kommer inn. Hvis lyset skifter etter at bildet er klippet, ser seerne en mørk figur som plutselig lyses opp. Hvis det skifter for tidlig, ser de det på et kamera som ikke er i sending, og ingen merker noe. Derfor planlegger vi cuene sammen, med lysskift litt foran klippet, slik at bildet er riktig akkurat når tallyen tennes.

• Lysskift litt før klippet, ikke etter
• Kamera i sending holdes stille
• Neste kamera finner utsnittet i mellomtiden

En klassisk feil er å tro at cue betyr det samme som «ta». Det gjør det ikke. «Ta» er kommandoen om å klippe til et kamera, mens cue gjelder alt som ikke er et kameraskifte. Blander du dem, kan du risikere at en lydmann trykker på musikken når regissøren egentlig ville bytte bilde.

En annen feil er å si kamerat nummer for sent. Om du sier «kamera to» når bildet allerede er i sending, har du bare gjort det verre. Korte, rolige beskjeder fungerer best, og det er bedre å være stille enn å snakke i munnen på andre. Jeg ser ofte at deltakere løsner etter noen runder, når de merker at det blir lettere jo færre ord de bruker.

• Cue er ikke det samme som ta
• Rolig stemme, korte beskjeder
• Stillhet er bedre enn gjentakelse

Du trenger ikke et fullt regirom for å lære dette. Skriv en kort cueliste på ett ark med fem–seks punkter, og la to personer lese den høyt mens en tredje spiller kamera. Ta tiden på hvor lenge det går fra forvarsel til handling, og gjenta til alle treffer samme sekund.

På kurset går vi videre til scenen, der hver deltaker prøver seg i ulike roller: kamera, lys, lyd og regi. Du lærer mest av å sitte i alle stolene, for da forstår du hva de andre trenger fra deg. Når tallyen lyser rødt og lyset treffer riktig, kjenner du at hele produksjonen faller på plass.